Flisfyringsanlegg på 1 MW

Tekst: Stig Granås, Tekniske Nyheter, publisert 7.mars 2019

I høst skal flisfyringsanlegget til Skjåk Biovarme AS, på industriområdet i Bismo, starte opp. Det er montert to fliskjeler, hver på 500 kW, som skal levere varmen.

Skisse av fyrhuset til Skjåk Biovarme.

Skisse av fyrhuset til Skjåk Biovarme.

– Vi har dimensjonert for å kunne installere en tredje fliskjele hvis leveransene øker i fremtiden. Denne vil da erstatte oljekjelen som i begynnelsen skal være back-up/spisslast. Med tre fliskjeler i drift, mener vi at dette i seg selv er god nok back-up, sier Hallvard Helland i Lom Biovarme. De eier 40 prosent av aksjene i Skjåk Biovarme AS. De resterende 60 prosent eies av Skjåk Almenning.
– I steg 1 skal det monteres to flisfyringskjeler, hver på 500 kW. En av kjelene er satt opp med med to flismatere. Til sammen er det tre flismatere i anlegget, sier Tomas B. Sandnes i Eta Norge til Tekniske Nyheter. De har prosjektert anlegget sammen med Lom Biovarme.
Det skal monteres en oljekjele som er forberedt til drift av bioolje, på cirka 800 kW. Oljekjelen skal være back-up/spisslast, men det er ikke forventet at den skal brukes i noen særlig grad. – Lom Biovarme har et identisk anlegg i Lom, og der har oljekjelen så å si aldri vært i bruk.
I steg 2, når det er flere kunder som har koplet seg på anlegget, skal oljekjelen fjernes og byttes ut med en fliskjele på 500 kW. – Da får fliskjelene en flismater hver. Det vil si at vi har planlagt det slik at en eventuell utvidelsesenere blir svært  kostnadseffektiv, sier Berg Sandnes.
Brenselslageret er på 350 til 400 m3, og det er lagt opp til at hjullasteren på sagbruket skal fylle på brensel fortløpende. Det er også mulighet for mottak av brensel med baktipp (Walkingfloor), samt direkte flising rett i lageret.
Ifølge Berg Sandnes har Skjåk Almenning noe av den beste flisen man kan få tak i på det norske markedet. – Det er ikke bark, ikke finstoff og ikke stikker, og den har cirka 15 prosent vanninnhold, sier han.

 

Fyrhuset til Skjåk biovarme

Fyrhuset til Skjåk biovarme

Det er god respons fra virksomhetene i industriområdet

Det var Skjåk Almenning som tok initiativet til å se på mulighetene med et flisfyringsanlegg på industriområdet i Bismo.
Almenningsstyrer Jo Trygve Lyngved og Hallvard Helland i Lom Biovarme AS er godt tilfredse med responsen. Så godt som hele industriområdet i Bismo har vist interesse. Det er ganske unikt at industrien i Skjåk, med gode rammevilkår for strømpris, har tro på bioenergi, sier Hallvard Helland til avisen Fjuken.
Skjåk Biovarme er nå i havn med kontraktene, med alle som skal kople seg på anlegget.
– Vi er ellers i dialog med de virksomhetene på industriområdet som foreløpig ikke har koplet seg på. Det er også et par private husstander i traseen, som har vært i kontakt med oss, sier Jo Trygve Lyngved.

Fyrhuset på plass

Fyrhuset til Skjåk Biovarme. Foto: Hallvard Helland

Fyrhuset til Skjåk Biovarme. Foto: Hallvard Helland

Rett før jul var taket lagt på det 300 kvadratmeter store fyrhuset. Det er bygd på sagbrukstomta til Skjåk Trelast AS.
Det er Skjåk Trelast som har fått i oppgave å drifte anlegget, med blant annet påfylling av flis og ettersyn. Transporten blir dermed kun fra skogen og inn til sagbruket. Virket er lokal slip fra Skjåk.
I første omgang skal Skjåk Biovarme levere 2,1 millioner kilowattimer. Forbruket vil bli på cirka 1 500 m3 med slip, eller 3 600 m3 med løs flis.
– Dette er lokal verdiskaping og en vinn-vinn-situasjon, sier Hallvard Helland. Han er veldig godt fornøyd med at det ble så stor respons på å fyre med flis.
– Vi må være mer kresne på hva vi bruker strømmen på. Det er luksus å fyre med strøm. Med flisfyring frigjør man elektrisitet til bedre formål, sier Helland.

Gir cirka 400 000 kroner tilbake til lokalsamfunnet per 1 million kWh

Tomas Berg Sandes i Eta Norge vil berømme de lokale heltene som fra før har etablert en større varmesentral i Lom, og nå er i full gang med utbygging av én til i Skjåk. – Beregninger gjort av
Hallvard Helland i Lom Biovarme, viste at bioenergianlegget der gir i overkant av 400 000 kroner tilbake til lokalsamfunnet hvert år per million kWh, sier Sandnes.
Helland er opptatt av lokal verdiskaping, så på dette prosjektet er det Strømstad Rør og Varme som tar seg av monteringen i samarbeid med ETA Norge.
– Lokal verdiskaping er noe av det viktigste med slike prosjekter. Når anlegg nummer to er i gang, vil Skjåk Trelast produsere cirka 10 000 m3 med flis til oss, pluss til lokale gårdsanlegg. De vil nå investere i en ny flishogger. Før var flisa fra bakhon et restprodukt som det nesten ikke var betalt for, sier Hallvard Helland.

Til Toppen