Økte tilskuddssatser for 2017

Innovasjon Norge kunngjorde på nyåret endringer i tilskuddssatsene for 2017:

  • Maksimal tilskuddssats for varmesalgsanlegg øker fra 40 % til 45 %, maksimalt 8 mill kr. Solceller kan også inngå der dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Tidligere gjaldt dette bare solvarme og varmegjenvinning.
  • Gårdsvarmeanlegg næring kan støttes med inntil 33 % og maksimalt 1 mill kr. Der biobrenselanlegg bygges i tilknytning til utbygging av ny driftsbygning med varmebehov kan maksimalt tilskudd økes med kr 50 000. I tillegg til solvarme- og varmegjenvinningsanlegg kan nå også solcelleanlegg inngå der dette inngår som en del av fyringsanlegget.
  • Gårdsvarmeanlegg til boligformål kan støttes med kr 50 000 for flisfyrte anlegg. Solcelle- og solvarmeanlegg kan inngå når dette kobles sammen med varmeanlegget.
  • Lager- og tørkeanlegg for brenselsflis kan støttes med inntil 25 %. Støtten gis etter reglene for bagatellstøtte.
  • Biovarmeanlegg i veksthus kan støttes med inntil 35 %. Maksimal effekt for biokjele er 2 MW og dersom det ikke er inngått tidligere forstudie eller forprosjekt kan kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser inkluderes.

stotteordninger

 

 

 

 

 

Utover økte satser for en del av programmene er det nytt av året med støtte til solcelleanlegg når dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Den tidligere støtteordningen for biogass er også utvidet til å omfatte kraft/varme (CHP-anlegg) og produksjon av biokull.

Norges første småskala gassifiseringsanlegg

Skrevet av Stig Granås, publisert i Tekniske Nyheter

Kan levere 700 000 kWh varme og 315 000 kWh strøm

Norges første småskala gassifiseringsanlegg er nå satt i drift på Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. 100 kW varme og 45 kW strøm kan produseres av lokal flis. Anlegget er levert av ETA Norge.

260 studenter og ansatte ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad, har dermed fått en ny energikilde. Kortreist flis mates inn i et anlegg og blir til varme og strøm. – Over natta har ti bygninger på i alt 10 000 kvadratmeter blitt selvforsynte med fornybar energi til oppvarming og varmtvann. I tillegg får vi strøm fra flisanlegget, sier prosjektleder Inger-Johanne Tollaas i Statsbygg i en melding fra Statsbygg.

CHP-maskinen på Evenstad har vært i drift i cirka to måneder. På bildet driftsleder i Statsbygg, Per Anders Westgaard. Foto: Statsbygg

CHP-maskinen på Evenstad har vært i drift i cirka to måneder. På bildet driftsleder i Statsbygg, Per Anders Westgaard. Foto: Statsbygg

– Vi var spente på om flis virkelig ville monne som energikilde på Campus Evenstad, fordi vi ikke har gjort dette før. Etter kort tids drift er det klart at det gir strøm og varme som forventet, sier Tollas.

Administrasjonsbygget utløsende faktor

Det som utløste gassifiseringsanlegget på Evenstad var byggingen av det nye administrasjonsbygget. Bygget er et pilotprosjekt for forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB).  – Nybygget på Evenstad er et pilotprosjekt med svært høye miljøambisjoner. Bygget skal regnes som et «nullutslippsbygg» når det gjelder utslipp av klimagasser fra konstruksjonsprosess, drift og materialer, definert som ZEB – COM-nivå (Zero Emission Buildings – Construction, Operation and Materials), sier eiendomsforvalter Tor Sveinar Rugsveen i Statsbygg til Tekniske Nyheter. – Det betyr at man velger løsninger som sikrer at klimagassutslipp fra konstruksjonsprosess, drift og materialer skal kompenseres gjennom produksjon av lokal, fornybar energi på Campus Evenstad.

– For å komme i havn med dette, så måtte vi ha fornybar energi, og da kom CHP-maskinen inn i bildet. Vi vurderte et større solcelleanlegg, vindkraft, elvekraft og varmepumper med energibrønner, men vi endte opp med at en CHP-installasjon var det beste, sier Rugsveen.

Hundre prosent selvforsynt med varme

– Med dette anlegget er vi nå hundre prosent selvforsynte med fornybar varme og tappevann. I tillegg dekker vi cirka 30 prosent av elektrisitetsforbruket med CHP-maskinen og solcelleanlegget, sier Rugsveen. – Om sommeren vil CHP-maskinen bli stengt ned. For det som styrer den, er at det må være et behov for varme, sier Rugsveen.

Gassifiseringsanlegget på Evenstad.

Gassifiseringsanlegget på Evenstad.

– Effekten på varmedelen er cirka 100 kW. Det produseres varmtvann med en turtemperatur på cirka 80 grader, med 60 grader på retur, sier daglig leder Tomas Berg Sandnes i ETA Norge AS til Tekniske Nyheter. Selskapet har levert CHP-maskinen på Evenstad. – Maskinen, som er finsk og heter Volter, har vært i drift i to måneder uten noe form for driftsproblemer, sier Berg Sandnes.

Flisanlegget på Kråkstad er åpnet

Skrevet av Stig Granås, publisert i Tekniske Nyheter.

Fredag 30. september ble Follo Bioenergi sitt flisanlegg på Kråkstad i Ski kommune åpnet. Anlegget skal levere cirka 1 GWh varme per år til Ski kommunes bygningsmasse på Kråkstad.

I sin tale ved åpningen av anlegget gratulerte ordføreren i Ski kommune, Tuva Moflag, Follo Bioenergi med dagen. Hun ga også en honnør til eiendomsavdelingen i kommunen som sammen med Follo Bioenergi har utarbeidet et flott prosjekt. – Jeg synes det er spesielt bra at dette anlegget bruker trevirke som ellers ville ha råtnet i skogen, sa hun. – Det er akkurat slike prosjekter vi ønsker å jobbe med; prosjekter som er bra for lommeboken og bra for miljøet.

– Vi hadde den første kontakten vedrørende dette anlegget for cirka 10 år siden. Dette er veldig spennende, og vi er stolte av å være med på dette, sa virksomhetslederen for eiendom, Terje Smestad, i Ski kommune. – Det er hyggelig å være med og introdusere grønn energi.

– Vi i Ski kommune er veldig fornøyde med at energiforbruket vårt viser en nedadgående tendens per kvadratmeter. Enda morsommere er det at den grønne andelen av den energien vi bruker, øker, sa Smestad.

Under åpningen av anlegget på Kråkstad, ble flishogging demonstrert. Bak spakene sitter ordfører Tuva Moflag i Ski kommune og Eivind Strøm fra Follo Bioenergi.

Under åpningen av anlegget på Kråkstad, ble flishogging demonstrert. Bak spakene sitter ordfører Tuva Moflag i Ski kommune og Eivind Strøm fra Follo Bioenergi.

Ski kommune baner vei

– I de cirka 10 årene vi har jobbet med å få til et flisfyringsanlegg på Kråkstad, har Ski kommune hele tiden vært positive. Men av forskjellige grunner har det dratt ut i tid, sa Eivind Strøm i Follo Bioenergi under åpningen av anlegget. I tillegg til Strøm består Follo Bioenergi av gårdbrukerne Hans Erik Navestad og Kristian Sæther.

– Dette er stort for oss alle, både for skogeierne og bøndene i regionen og for kommunen. Dette anlegget er det første i sitt slag i Follo, og Ski går altså foran og baner vei for hvordan det kan være mulig med kortreist energi i praksis, sa Strøm.

I prosessen ble Follo Bioenergi anbefalt å søke fjernvarmekonsesjon for Kråkstad. – Det gjorde vi, og vi har nå konsesjon på Norges minste fjernvarmeområde, sa Strøm.

Fyringsanlegget skal varme opp cirka 11 000 m2 for Ski kommune. Det ligger rør fra energisentralen og direkte til samfunnshuset. Derfra fordeles varmen til skolen, barnehagen, aldershjemmet og idrettshallen. – Vi vil ha en årlig leveranse på cirka 1 GWh. Flisforbruket vil være på cirka 1 500 m3, sa Strøm.

Samling i energisentralen. Fra venstre: Eivind Strøm, Follo Bioenergi; Hans Erik Navestad, Follo Bioenergi; Terje Smestad, Ski kommune, ordfører Tuva Moflag, Ski kommune; Anders Fugleneb, Innovasjon Norge og Kristian Sæther, Follo Bioenergi. Sittende i midten Tomas Berg Sandnes fra ETA Norge.

Samling i energisentralen. Fra venstre: Eivind Strøm, Follo Bioenergi; Hans Erik Navestad, Follo Bioenergi; Terje Smestad, Ski kommune, ordfører Tuva Moflag, Ski kommune; Anders Fugleneb, Innovasjon Norge og Kristian Sæther, Follo Bioenergi. Sittende i midten Tomas Berg Sandnes fra ETA Norge.

– Flisa vil komme fra lokale skogeiere. Nå har vi flis i siloen som kommer fra rydding av jordkanter i Vestby, en gammel tømmerlunne fra Ås og bakhon (avskjær fra tømmerstokken) fra Hobøl, sa Strøm. – Det er det dårligste trevirket som benyttes til bioenergi. Mye av dette ville sannsynligvis ha ligget i skogen og råtnet, hvis det ikke hadde gått til bioenergi, sa Strøm.

Flisfyringsmodul

Anlegget som er levert på Kråkstad, er en transportabel fyringsmodul. Det er bygget komplett ferdig inne på verksted, for så å bli transportert ut til kunden. ETA Norge har levert hele installasjonen. Sammen med kunden har de planlagt og prosjektert anlegget slik at man har fått et optimalt anlegg.

Virksomhetsleder Terje Smestad i Ski kommune har akkurat åpnet kranene til Ski kommunes bygninger på Kråkstad.

Virksomhetsleder Terje Smestad i Ski kommune har akkurat åpnet kranene til Ski kommunes bygninger på Kråkstad.

– I mange tilfeller ser vi at dette er den absolutt mest gunstige måten å bygge slike energisentraler på. Anlegget ble transportert til Kråkstad, løftet på plass og tilkoblet vann og strøm, sier daglig leder Tomas Berg Sandnes i ETA Norge.

I sentralen er det montert to ETA fliskjeler på 200 kW. – Vi ser at det oftere og oftere blir brukt to litt mindre kjeler istedenfor én større. En stor kjele vil ikke gå like godt sommer, vår og høst når det er lavt energiforbruk, sier Sandnes. – Det er også en fordel dersom man er så uheldig at man får en driftsstans. Det skal veldig mye til at to stopper samtidig. Det gir god driftsøkonomi å gjøre det på denne måten. Og det viser seg at to kjeler på 200 kW ikke har noe vesentlig høyere kostnad enn en på 400 kW.

Anlegget har en akkumulatortank på 5 000 liter. – Hadde man hatt en kjel på 400 kW, så burde tanken vært på nærmere 10 000 liter. Men når man har to kjeler, så velger man tankstørrelsen i forhold til den minste kjelen, sier Sandnes.

Vanndamp fra pipa

– Når man ser noe som likner røyk fra pipa, så er det som regel ikke røyk, men vanndamp. Flisa som brennes, består av minst 20 til 30 prosent vann. Det vannet må ut gjennom pipa, det brenner aldri opp. Forskjellen er at dampen er hvitere og forsvinner raskt i lufta. Hvis det er røyk, så legger den seg som et teppe utover i lufta, sier Tomas Berg Sandnes.– Vi liker å presisere dette, siden mange tar feil og tror at vanndampen fra slike piper er forurensende røyk.

Biotour 04.11.16

Vi har tidligere hatt stor suksess med våre guidede bussturer med visning av flisfyringsanlegg. Vi arrangerer fagdag med visningstur av flisfyringsanlegg den 04.11.16. Vi møtes i Hokksund på formiddagen og tar en busstur i Eikerbygdene, mot Kongsberg og Drammensområdet for å få en guidet visning av forskjellige flisfyringsanlegg i regionen. Dette er en fin mulighet for deg som har planer om å anskaffe et flisfyringsanlegg og ønsker å se nærmere på ulike løsninger.

endelig-annonse-program

Mange ulike løsninger

Kjelene som vises frem er fra 50 – 200 kW og vi ser på ulike løsninger på hvordan et varmeanlegg kan bygges opp. Varmedistribusjon og tekniske detaljer på kjeler, samt innmatingssystem er viktige ting å sette seg inn i. Dagen gir rikelig muligheter til dette. Når man planlegger å bruke flis som brensel, er det viktig at man finner gode alternativer rundt logistikken. Vi ser også på ulike alternativer i forhold til brenselshåndtering. Vi regner også med å få demonstrert flishugging.

Finansiering og støtteordninger

Innovasjon Norge spiller ofte en viktig rolle i finansieringen, med sine gode støtteordninger. De vil være representert, og gi en presentasjon på hvilke støtteordninger som finnes og hvordan man kan benytte seg av disse. Det vil også bli informasjon rundt andre type støtteordninger.

Sosial oppsummering

På ettermiddagen samles vi for en matbit og oppsummering. Der blir det mulighet for nærmere drøftinger og andre temaer som måtte være av interesse.

Meld din interesse

Hvis du er interessert i å være med oss denne dagen, så ta kontakt med Linda på tlf 91131728 eller linda@etanorge.no, så sender vi deg endelig program når dette er klart.

Økte tilskuddsrammer for gårdsvarmeanlegg

Innovasjon Norge har økt maksimalt tilskuddsbeløp for gårdsvarmeanlegg fra kr 400 000 til kr 1 000 000. Utover økningen er det gjort noen kosmetiske endringer i retningslinjene i tillegg til at søkeveileder i wordformat og faktaark for de ulike støtteordningene er lastet opp.

Ellers vises det til en interessant mastergradsoppgaveve om varmesalgsanlegg, som inneholder gode argumenter for biovarme. Det vises blant annet til at den årlige verdiskapningen er på kr 410 000 per GWh.

Innovasjon Norges oppdaterte nettsider.

Til Toppen