Flisfyringsanlegg på 1 MW

Tekst: Stig Granås, Tekniske Nyheter, publisert 7.mars 2019

I høst skal flisfyringsanlegget til Skjåk Biovarme AS, på industriområdet i Bismo, starte opp. Det er montert to fliskjeler, hver på 500 kW, som skal levere varmen.

Skisse av fyrhuset til Skjåk Biovarme.

Skisse av fyrhuset til Skjåk Biovarme.

– Vi har dimensjonert for å kunne installere en tredje fliskjele hvis leveransene øker i fremtiden. Denne vil da erstatte oljekjelen som i begynnelsen skal være back-up/spisslast. Med tre fliskjeler i drift, mener vi at dette i seg selv er god nok back-up, sier Hallvard Helland i Lom Biovarme. De eier 40 prosent av aksjene i Skjåk Biovarme AS. De resterende 60 prosent eies av Skjåk Almenning.
– I steg 1 skal det monteres to flisfyringskjeler, hver på 500 kW. En av kjelene er satt opp med med to flismatere. Til sammen er det tre flismatere i anlegget, sier Tomas B. Sandnes i Eta Norge til Tekniske Nyheter. De har prosjektert anlegget sammen med Lom Biovarme.
Det skal monteres en oljekjele som er forberedt til drift av bioolje, på cirka 800 kW. Oljekjelen skal være back-up/spisslast, men det er ikke forventet at den skal brukes i noen særlig grad. – Lom Biovarme har et identisk anlegg i Lom, og der har oljekjelen så å si aldri vært i bruk.
I steg 2, når det er flere kunder som har koplet seg på anlegget, skal oljekjelen fjernes og byttes ut med en fliskjele på 500 kW. – Da får fliskjelene en flismater hver. Det vil si at vi har planlagt det slik at en eventuell utvidelsesenere blir svært  kostnadseffektiv, sier Berg Sandnes.
Brenselslageret er på 350 til 400 m3, og det er lagt opp til at hjullasteren på sagbruket skal fylle på brensel fortløpende. Det er også mulighet for mottak av brensel med baktipp (Walkingfloor), samt direkte flising rett i lageret.
Ifølge Berg Sandnes har Skjåk Almenning noe av den beste flisen man kan få tak i på det norske markedet. – Det er ikke bark, ikke finstoff og ikke stikker, og den har cirka 15 prosent vanninnhold, sier han.

 

Fyrhuset til Skjåk biovarme

Fyrhuset til Skjåk biovarme

Det er god respons fra virksomhetene i industriområdet

Det var Skjåk Almenning som tok initiativet til å se på mulighetene med et flisfyringsanlegg på industriområdet i Bismo.
Almenningsstyrer Jo Trygve Lyngved og Hallvard Helland i Lom Biovarme AS er godt tilfredse med responsen. Så godt som hele industriområdet i Bismo har vist interesse. Det er ganske unikt at industrien i Skjåk, med gode rammevilkår for strømpris, har tro på bioenergi, sier Hallvard Helland til avisen Fjuken.
Skjåk Biovarme er nå i havn med kontraktene, med alle som skal kople seg på anlegget.
– Vi er ellers i dialog med de virksomhetene på industriområdet som foreløpig ikke har koplet seg på. Det er også et par private husstander i traseen, som har vært i kontakt med oss, sier Jo Trygve Lyngved.

Fyrhuset på plass

Fyrhuset til Skjåk Biovarme. Foto: Hallvard Helland

Fyrhuset til Skjåk Biovarme. Foto: Hallvard Helland

Rett før jul var taket lagt på det 300 kvadratmeter store fyrhuset. Det er bygd på sagbrukstomta til Skjåk Trelast AS.
Det er Skjåk Trelast som har fått i oppgave å drifte anlegget, med blant annet påfylling av flis og ettersyn. Transporten blir dermed kun fra skogen og inn til sagbruket. Virket er lokal slip fra Skjåk.
I første omgang skal Skjåk Biovarme levere 2,1 millioner kilowattimer. Forbruket vil bli på cirka 1 500 m3 med slip, eller 3 600 m3 med løs flis.
– Dette er lokal verdiskaping og en vinn-vinn-situasjon, sier Hallvard Helland. Han er veldig godt fornøyd med at det ble så stor respons på å fyre med flis.
– Vi må være mer kresne på hva vi bruker strømmen på. Det er luksus å fyre med strøm. Med flisfyring frigjør man elektrisitet til bedre formål, sier Helland.

Gir cirka 400 000 kroner tilbake til lokalsamfunnet per 1 million kWh

Tomas Berg Sandes i Eta Norge vil berømme de lokale heltene som fra før har etablert en større varmesentral i Lom, og nå er i full gang med utbygging av én til i Skjåk. – Beregninger gjort av
Hallvard Helland i Lom Biovarme, viste at bioenergianlegget der gir i overkant av 400 000 kroner tilbake til lokalsamfunnet hvert år per million kWh, sier Sandnes.
Helland er opptatt av lokal verdiskaping, så på dette prosjektet er det Strømstad Rør og Varme som tar seg av monteringen i samarbeid med ETA Norge.
– Lokal verdiskaping er noe av det viktigste med slike prosjekter. Når anlegg nummer to er i gang, vil Skjåk Trelast produsere cirka 10 000 m3 med flis til oss, pluss til lokale gårdsanlegg. De vil nå investere i en ny flishogger. Før var flisa fra bakhon et restprodukt som det nesten ikke var betalt for, sier Hallvard Helland.

Økte tilskuddssatser for 2017

Innovasjon Norge kunngjorde på nyåret endringer i tilskuddssatsene for 2017:

  • Maksimal tilskuddssats for varmesalgsanlegg øker fra 40 % til 45 %, maksimalt 8 mill kr. Solceller kan også inngå der dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Tidligere gjaldt dette bare solvarme og varmegjenvinning.
  • Gårdsvarmeanlegg næring kan støttes med inntil 33 % og maksimalt 1 mill kr. Der biobrenselanlegg bygges i tilknytning til utbygging av ny driftsbygning med varmebehov kan maksimalt tilskudd økes med kr 50 000. I tillegg til solvarme- og varmegjenvinningsanlegg kan nå også solcelleanlegg inngå der dette inngår som en del av fyringsanlegget.
  • Gårdsvarmeanlegg til boligformål kan støttes med kr 50 000 for flisfyrte anlegg. Solcelle- og solvarmeanlegg kan inngå når dette kobles sammen med varmeanlegget.
  • Lager- og tørkeanlegg for brenselsflis kan støttes med inntil 25 %. Støtten gis etter reglene for bagatellstøtte.
  • Biovarmeanlegg i veksthus kan støttes med inntil 35 %. Maksimal effekt for biokjele er 2 MW og dersom det ikke er inngått tidligere forstudie eller forprosjekt kan kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser inkluderes.

stotteordninger

 

 

 

 

 

Utover økte satser for en del av programmene er det nytt av året med støtte til solcelleanlegg når dette inngår som en del av biobrenselanlegget. Den tidligere støtteordningen for biogass er også utvidet til å omfatte kraft/varme (CHP-anlegg) og produksjon av biokull.

Norges første småskala gassifiseringsanlegg

Skrevet av Stig Granås, publisert i Tekniske Nyheter

Kan levere 700 000 kWh varme og 315 000 kWh strøm

Norges første småskala gassifiseringsanlegg er nå satt i drift på Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. 100 kW varme og 45 kW strøm kan produseres av lokal flis. Anlegget er levert av ETA Norge.

260 studenter og ansatte ved Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad, har dermed fått en ny energikilde. Kortreist flis mates inn i et anlegg og blir til varme og strøm. – Over natta har ti bygninger på i alt 10 000 kvadratmeter blitt selvforsynte med fornybar energi til oppvarming og varmtvann. I tillegg får vi strøm fra flisanlegget, sier prosjektleder Inger-Johanne Tollaas i Statsbygg i en melding fra Statsbygg.

CHP-maskinen på Evenstad har vært i drift i cirka to måneder. På bildet driftsleder i Statsbygg, Per Anders Westgaard. Foto: Statsbygg

CHP-maskinen på Evenstad har vært i drift i cirka to måneder. På bildet driftsleder i Statsbygg, Per Anders Westgaard. Foto: Statsbygg

– Vi var spente på om flis virkelig ville monne som energikilde på Campus Evenstad, fordi vi ikke har gjort dette før. Etter kort tids drift er det klart at det gir strøm og varme som forventet, sier Tollas.

Administrasjonsbygget utløsende faktor

Det som utløste gassifiseringsanlegget på Evenstad var byggingen av det nye administrasjonsbygget. Bygget er et pilotprosjekt for forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB).  – Nybygget på Evenstad er et pilotprosjekt med svært høye miljøambisjoner. Bygget skal regnes som et «nullutslippsbygg» når det gjelder utslipp av klimagasser fra konstruksjonsprosess, drift og materialer, definert som ZEB – COM-nivå (Zero Emission Buildings – Construction, Operation and Materials), sier eiendomsforvalter Tor Sveinar Rugsveen i Statsbygg til Tekniske Nyheter. – Det betyr at man velger løsninger som sikrer at klimagassutslipp fra konstruksjonsprosess, drift og materialer skal kompenseres gjennom produksjon av lokal, fornybar energi på Campus Evenstad.

– For å komme i havn med dette, så måtte vi ha fornybar energi, og da kom CHP-maskinen inn i bildet. Vi vurderte et større solcelleanlegg, vindkraft, elvekraft og varmepumper med energibrønner, men vi endte opp med at en CHP-installasjon var det beste, sier Rugsveen.

Hundre prosent selvforsynt med varme

– Med dette anlegget er vi nå hundre prosent selvforsynte med fornybar varme og tappevann. I tillegg dekker vi cirka 30 prosent av elektrisitetsforbruket med CHP-maskinen og solcelleanlegget, sier Rugsveen. – Om sommeren vil CHP-maskinen bli stengt ned. For det som styrer den, er at det må være et behov for varme, sier Rugsveen.

Gassifiseringsanlegget på Evenstad.

Gassifiseringsanlegget på Evenstad.

– Effekten på varmedelen er cirka 100 kW. Det produseres varmtvann med en turtemperatur på cirka 80 grader, med 60 grader på retur, sier daglig leder Tomas Berg Sandnes i ETA Norge AS til Tekniske Nyheter. Selskapet har levert CHP-maskinen på Evenstad. – Maskinen, som er finsk og heter Volter, har vært i drift i to måneder uten noe form for driftsproblemer, sier Berg Sandnes.

Flisanlegget på Kråkstad er åpnet

Skrevet av Stig Granås, publisert i Tekniske Nyheter.

Fredag 30. september ble Follo Bioenergi sitt flisanlegg på Kråkstad i Ski kommune åpnet. Anlegget skal levere cirka 1 GWh varme per år til Ski kommunes bygningsmasse på Kråkstad.

I sin tale ved åpningen av anlegget gratulerte ordføreren i Ski kommune, Tuva Moflag, Follo Bioenergi med dagen. Hun ga også en honnør til eiendomsavdelingen i kommunen som sammen med Follo Bioenergi har utarbeidet et flott prosjekt. – Jeg synes det er spesielt bra at dette anlegget bruker trevirke som ellers ville ha råtnet i skogen, sa hun. – Det er akkurat slike prosjekter vi ønsker å jobbe med; prosjekter som er bra for lommeboken og bra for miljøet.

– Vi hadde den første kontakten vedrørende dette anlegget for cirka 10 år siden. Dette er veldig spennende, og vi er stolte av å være med på dette, sa virksomhetslederen for eiendom, Terje Smestad, i Ski kommune. – Det er hyggelig å være med og introdusere grønn energi.

– Vi i Ski kommune er veldig fornøyde med at energiforbruket vårt viser en nedadgående tendens per kvadratmeter. Enda morsommere er det at den grønne andelen av den energien vi bruker, øker, sa Smestad.

Under åpningen av anlegget på Kråkstad, ble flishogging demonstrert. Bak spakene sitter ordfører Tuva Moflag i Ski kommune og Eivind Strøm fra Follo Bioenergi.

Under åpningen av anlegget på Kråkstad, ble flishogging demonstrert. Bak spakene sitter ordfører Tuva Moflag i Ski kommune og Eivind Strøm fra Follo Bioenergi.

Ski kommune baner vei

– I de cirka 10 årene vi har jobbet med å få til et flisfyringsanlegg på Kråkstad, har Ski kommune hele tiden vært positive. Men av forskjellige grunner har det dratt ut i tid, sa Eivind Strøm i Follo Bioenergi under åpningen av anlegget. I tillegg til Strøm består Follo Bioenergi av gårdbrukerne Hans Erik Navestad og Kristian Sæther.

– Dette er stort for oss alle, både for skogeierne og bøndene i regionen og for kommunen. Dette anlegget er det første i sitt slag i Follo, og Ski går altså foran og baner vei for hvordan det kan være mulig med kortreist energi i praksis, sa Strøm.

I prosessen ble Follo Bioenergi anbefalt å søke fjernvarmekonsesjon for Kråkstad. – Det gjorde vi, og vi har nå konsesjon på Norges minste fjernvarmeområde, sa Strøm.

Fyringsanlegget skal varme opp cirka 11 000 m2 for Ski kommune. Det ligger rør fra energisentralen og direkte til samfunnshuset. Derfra fordeles varmen til skolen, barnehagen, aldershjemmet og idrettshallen. – Vi vil ha en årlig leveranse på cirka 1 GWh. Flisforbruket vil være på cirka 1 500 m3, sa Strøm.

Samling i energisentralen. Fra venstre: Eivind Strøm, Follo Bioenergi; Hans Erik Navestad, Follo Bioenergi; Terje Smestad, Ski kommune, ordfører Tuva Moflag, Ski kommune; Anders Fugleneb, Innovasjon Norge og Kristian Sæther, Follo Bioenergi. Sittende i midten Tomas Berg Sandnes fra ETA Norge.

Samling i energisentralen. Fra venstre: Eivind Strøm, Follo Bioenergi; Hans Erik Navestad, Follo Bioenergi; Terje Smestad, Ski kommune, ordfører Tuva Moflag, Ski kommune; Anders Fugleneb, Innovasjon Norge og Kristian Sæther, Follo Bioenergi. Sittende i midten Tomas Berg Sandnes fra ETA Norge.

– Flisa vil komme fra lokale skogeiere. Nå har vi flis i siloen som kommer fra rydding av jordkanter i Vestby, en gammel tømmerlunne fra Ås og bakhon (avskjær fra tømmerstokken) fra Hobøl, sa Strøm. – Det er det dårligste trevirket som benyttes til bioenergi. Mye av dette ville sannsynligvis ha ligget i skogen og råtnet, hvis det ikke hadde gått til bioenergi, sa Strøm.

Flisfyringsmodul

Anlegget som er levert på Kråkstad, er en transportabel fyringsmodul. Det er bygget komplett ferdig inne på verksted, for så å bli transportert ut til kunden. ETA Norge har levert hele installasjonen. Sammen med kunden har de planlagt og prosjektert anlegget slik at man har fått et optimalt anlegg.

Virksomhetsleder Terje Smestad i Ski kommune har akkurat åpnet kranene til Ski kommunes bygninger på Kråkstad.

Virksomhetsleder Terje Smestad i Ski kommune har akkurat åpnet kranene til Ski kommunes bygninger på Kråkstad.

– I mange tilfeller ser vi at dette er den absolutt mest gunstige måten å bygge slike energisentraler på. Anlegget ble transportert til Kråkstad, løftet på plass og tilkoblet vann og strøm, sier daglig leder Tomas Berg Sandnes i ETA Norge.

I sentralen er det montert to ETA fliskjeler på 200 kW. – Vi ser at det oftere og oftere blir brukt to litt mindre kjeler istedenfor én større. En stor kjele vil ikke gå like godt sommer, vår og høst når det er lavt energiforbruk, sier Sandnes. – Det er også en fordel dersom man er så uheldig at man får en driftsstans. Det skal veldig mye til at to stopper samtidig. Det gir god driftsøkonomi å gjøre det på denne måten. Og det viser seg at to kjeler på 200 kW ikke har noe vesentlig høyere kostnad enn en på 400 kW.

Anlegget har en akkumulatortank på 5 000 liter. – Hadde man hatt en kjel på 400 kW, så burde tanken vært på nærmere 10 000 liter. Men når man har to kjeler, så velger man tankstørrelsen i forhold til den minste kjelen, sier Sandnes.

Vanndamp fra pipa

– Når man ser noe som likner røyk fra pipa, så er det som regel ikke røyk, men vanndamp. Flisa som brennes, består av minst 20 til 30 prosent vann. Det vannet må ut gjennom pipa, det brenner aldri opp. Forskjellen er at dampen er hvitere og forsvinner raskt i lufta. Hvis det er røyk, så legger den seg som et teppe utover i lufta, sier Tomas Berg Sandnes.– Vi liker å presisere dette, siden mange tar feil og tror at vanndampen fra slike piper er forurensende røyk.

Biotour 04.11.16

Vi har tidligere hatt stor suksess med våre guidede bussturer med visning av flisfyringsanlegg. Vi arrangerer fagdag med visningstur av flisfyringsanlegg den 04.11.16. Vi møtes i Hokksund på formiddagen og tar en busstur i Eikerbygdene, mot Kongsberg og Drammensområdet for å få en guidet visning av forskjellige flisfyringsanlegg i regionen. Dette er en fin mulighet for deg som har planer om å anskaffe et flisfyringsanlegg og ønsker å se nærmere på ulike løsninger.

endelig-annonse-program

Mange ulike løsninger

Kjelene som vises frem er fra 50 – 200 kW og vi ser på ulike løsninger på hvordan et varmeanlegg kan bygges opp. Varmedistribusjon og tekniske detaljer på kjeler, samt innmatingssystem er viktige ting å sette seg inn i. Dagen gir rikelig muligheter til dette. Når man planlegger å bruke flis som brensel, er det viktig at man finner gode alternativer rundt logistikken. Vi ser også på ulike alternativer i forhold til brenselshåndtering. Vi regner også med å få demonstrert flishugging.

Finansiering og støtteordninger

Innovasjon Norge spiller ofte en viktig rolle i finansieringen, med sine gode støtteordninger. De vil være representert, og gi en presentasjon på hvilke støtteordninger som finnes og hvordan man kan benytte seg av disse. Det vil også bli informasjon rundt andre type støtteordninger.

Sosial oppsummering

På ettermiddagen samles vi for en matbit og oppsummering. Der blir det mulighet for nærmere drøftinger og andre temaer som måtte være av interesse.

Meld din interesse

Hvis du er interessert i å være med oss denne dagen, så ta kontakt med Linda på tlf 91131728 eller linda@etanorge.no, så sender vi deg endelig program når dette er klart.

Til Toppen